En bursdagsdag

Første hele dag i Lima er vel overstått. Og for en dag! Etter en deilig frokost med masse frukt og godt humør satte vi nesen mot et av Limas historiske museer. Tradisjonell keramikk får en annen klang her. Bruksgjenstander som er sirlig utført, og fungerer som folkeopplysning. Denne muggen avbilder en av de tre viktigste gudene for de gamle Inkaene: Katten.

Katten, slangen og condoren er tre av de viktigste gudene i inkatradisjonen

Etter kulturelt påfyll gikk vi en tur til Limas nasjonalmuseum. Langs veien var det massevis av farger og blomster.

Deretter tok vi turen til en av Limas beste fiskerestauranter for å feire et bursdagsbarn med deilig lunsj. Maren fyllte ni i går, og storkoste seg med deilig ceviche. Ceviche er Limas nasjonalrett, og består av råmarinert fisk med delige sauser til.

Fornøyd bursdagsbarn

Perus nasjonalrett

Nå skal vi pakke sammen, i kveld reiser vi til Arequipa, 2800 meter over havet. Første steg på veien opp i høyden.

Ventetiden er over

Da var vi her. Endelig. Etter måneder med nedtelling for de minste turkammeratene, og over 20 timer på reisefot. Endelig har vi krysset Atlantern og det Sør-Amerikanske kontinentet, svingt så vidt utover Stillehavet og gjort nedslag til 20 i stil på Aeropuerta de Lima.

Det første som slår meg er fuktigheten, både mentalt og fysisk. Så utmattelsen. Vi landet 16.45 peruansk tid. 22.45 norsk tid ( i hvert fall i går før dere snudde klokka). Da hadde vi vært igang siden halv tre på morgenen, og for ikke å komme helt ut av balanse visste vi at vi måtte holde det gående noen timer til. 15 stykk søvndrukne, men ekstatiske nordmenn klatrer ombord i bussen til hotellet, jeg drar frem kameraet og begynner å knipse.

Arve og Per har endelig kommet seg ombord i bussen som skal ta oss fra flyplassen til hotellet. Vi er trøtte, men lykkelige og forventningsfulle.

Det andre som slår meg er fargene. På husene, på bilene, på klærne, på blomstene. Overalt er det farger. Bussene er regnbuefarger, bilene er turkise, gule, rosa, husene likeså. Det er flott. Så ser du forbi fargene. På de rosa husene, som faktisk ikke har vinduer. På de turkise som kunne ha vært en krigsruin. Ikke fullt så flott. Kontrasten blir stor når vi sakte, men sikkert beveger oss fra slummen, gjennom byen til det rike Miraflores. Fortsatt farger, men rene, vakre fasader. Velstelte hager. Veltstelte smil. Det er trygt. Men det er også trist å tenke på hva som finnes en kort biltur unna.

Et av de mange fargerike husene langs veien til hotellet. I midtdrabanten er det frodige, grønne trær, og folk sitter og spiller kort eller tar en lur mellom bilene som dundrer forbi.

Vi sjekker inn på hotellet. Kommer oss ut av ullstilongser (15 cm med snø dagen før avreise er ikke til å spøke med), og inn i skjørt, shorts og sandaler. Hadde kroppen fått bestemme ville jeg ha krøpet under dyna med en gang, men jeg klarer å motstå fristelsen fordi jeg ikke vil våkne midt i natten.

Så tusler vi nedover mot havet, hører bølgene fra Japan slå innover stranden 30 meter under oss. Og mørket. Havet og himmelen som smelter sammen i en bekmørk horisont. Vi finner oss et sted å spise, klarer å styre unna å bruke tannpirkerne til å sperre opp øynene og stormer tilbake til hotellet for å kollapse i hver vår seng. Men kroppen lot seg ikke lure. Klokken 4:30 i dag morges var jeg lys våken. Da var klokken 11:30 hjemme i Oslo, og kroppen syntes det var på høy tid å komme seg ut av dvalen. Vi får håpe det blir bedre etter hvert.

I dag skal vi besøke flere museer og feire Maren som fyller ni år med lunsj på en av Limas beste fiskerestauranter. Jeg har hørt at en fiskerestaurant i Lima med respekt for seg selv aldri serverer fisk etter lunsj! Da er den nemlig ikke fersk lenger! Jeg gleder meg.

Ut på tur og så videre

Hei hvor det går. Om to dager setter store deler av Du Store Alpakka (med venner) nesene sine mot Peru. Vi skal besøke samarbeidspartnerne våre, og ikke minst skolen vi har bygget. Jeg har aldri vært i Peru, og heller aldri reist på en så lang tur, så jeg trenger vel kanskje ikke å si at jeg gleder meg som en unge?

Uansett: Jeg lover å legge ut bilder og skrive noen linjer når vi har tilgang på internett (kameraet er selvfølgelig pakket, og et 8Gb-minnekort sånn for sikkerhets skyld). Butikken i Oslo kommer til å gå sin vante gang, og tirsdagstrikkeklubben har to av mine fantastiske kollegaer, Stella og Marie, lovet å ta seg av.

Og ikke glem: Når vi kommer hjem blir det temakveld. Jeg skal vise bilder fra turen og fortelle om skoleprosjektet. 🙂

Det er offisielt!

Vi har nettopp fått en skikkelig gla’ melding! Skolen «vår» har endelig fått offentlig godkjennelse som barneskole. Alt vi har jobbet for de siste fire årene har endelig godt i oppfyllelse. Tuuusen takk til alle som har bidratt. Meld deg gjerne som fadder, så bidrar du til å sikre fremtidig drift av skolen.

Offisiell åpning blir det når vi besøker skolen om et par uker. Følg med her på bloggen for bilder og reisebrev.

Konkurranse på Hobbyboden

Torsdag 19. mars starter det en konkurranse på Hobbyboden (kun for medlemmer). Dette er en lagkonkurranse og etter hva jeg har forstått er det om å gjøre å ferdigstille hekle- og strikke-UFOer (Uferdige Objekter). Du Store Alpakka sponser en liten premie til vinnerlaget, så hvis du har noen UFO-er liggende synes jeg du skal hive deg med i konkurransen. 🙂

Lykke til!

Høstens Maskerader

Vi ligger ikke på latsiden, selv om det er litt stille. I forrige uke var vi oppe i snøen og tok vinterbilder til det som skal bli neste høsts kataloger. Her er et par smakebiter.  PS: Husk at det er strikkeklubb i butikken vår i Oslo i kveld. Velkommen!

Go’gjengen har inntatt Løkka

Tror dere vi har fått hyggelig besøk eller? Nå har vi fått ny leveranse av alpakkabamser og de er såååå søte. 🙂

Hakkekroker og Du Store Alpakka hos Trådsnella

Trådsnella skriver om Du Store Alpakka og de nye hakkekrokene våre.