Sommer, sommer, sommer

Da er Kari og Kaja Marie tilbake fra Paris, og med seg i kofferten hadde de bilder til neste sommers katalog. Her kommer en liten smakebit, så håper vi at det kan gi litt varme i disse dagene som bare blir kaldere og kaldere. På den lyse siden: Det kalde været er en god grunn til å sitte inne med et deilig strikketøy i fanget.

Heklet veske og mobiletui/portemonnaie i T'ika

En alpakka på Hurtigruta

Vår kjære kollega Unni har vært på Hurtigrutetur med Husfliden i Bodø og har skrevet reisebrev som vi gjerne vil dele med dere. Underveis har hun også samlet inn penger til Mirasolprosjektet, hele 18.550 ble det! Det er fantastisk og gir oss masse nye muligheter! God lesning.

MS TROLLFJORD

DAG 1

Etter forespørsel fra Husfliden i Bodø om å være med på strikkecafé på Hurtigruta, i samarbeid med Bodø Husflidslag, reiste jeg med friskt mot fra Gardermoen sist fredag. I strålende høstsol fikk jeg en fantastisk flytur med mange flotte snødekte fjelltopper på vei nordover. Da jeg landet i Bodø møtte jeg derimot regnet, og tenkte «slik vil vi ikke ha det i morgen». Jeg snakket noen ord med han «der oppe» for å bøte på problemet, mens jeg ble ført til Husfliden hvor det var mange kunder som vanlig.

Garnhlylle hos Husfliden i Bodø

På kvelden skulle vi møtes på kommunehuset hvor jeg skulle holde foredrag om Mirasolprosjektet og vise bilder. Dette var første gang Husfliden hadde foredragskveld viet ett spesielt tema, så de var like spente som meg.
Det ble et godt foredrag med spørsmål både under og etter.
Og kaffe og kaker ble solgt og fortært underveis, og pengene gikk til skolen.

Folksomt hus Husfliden i Bodø

Regne gjorde det fremdeles når kvelden var over, så det så ut som at «han» ikke akkurat hadde hørt på meg!
Regnvær i horisonten

DAG 2

Våknet tidlig på morgenen til et litt grått vær, men det var hverken vind eller regn, så kanskje det skulle bli en fin tur…

Vi reiste inn til butikken for og ordne med alt vi skulle ha med til Hurtigruta. Der skulle vi være kl. 13.00 for og henge opp modeller og gjøre klart til strikkecafè med visning av nye strikkemodeller.

Det hadde meldt seg på ca 90 strikkeglade damer, så dette gledet jeg meg til! Og sola? Jo den begynte og stikke frem og den blå himmelen viste seg også, så nå øynet jeg et håp på flott båttur i det fantastiske landskapet. Kanskje han hadde hørt på meg likevel?

Vi ankom Hurtigrutekaia og her var det mange damer som ville ombord i nordgående rute MS Trollfjord. Vi ble geleidet til 9 etg. med en fantasktisk panoramautsikt. Så var det og rigge opp til båten skulle gå kl. 15.00 og damene strømmet på! Her var det helt klart GOD STEMNING OG SOL!

Havna i Bodø før avgang

Jeg var på utkikk etter noen som kunne gå modell fra meg, det bruker jeg å gjøre på alle strikkecafeer og jeg tror folk synes er morsomt. Denne gangen fant jeg to, tvillingene Janne og June Rør.

Modeller for en dag

Det var også med ansatte fra Husfliden og medlemmer/styret fra Bodø Husflidslag. Vi var klare til og sette nesa mot Stamsund. To fløyt i hornet og så bar det avsted på bølgen blå.

Solen skinner på heldige turdeltakere

Siri fra Husfliden Bodø ønsket alle velkommen og håpet vi fikk en fin tur. Så presenterte hun meg som skulle fortelle om Du Store Alpakka og vise høstens modeller. Her gikk det slag i slag med modeller fra Maskerader nr. 11 og 12 og fra bok nr. 9 – Strikk og Bruk. Jentene gikk rundt til alle så de fikk se og ta på modellene.

Alle så ut til og kose seg og da fullmånen kom opp over de snødekte toppene var det helt fantastisk.

Praten og strikketøyet var flittig i bruk. Her var det mye kreativitet.

Kreativiteten og skapergleden blomstrer

Vi ankom Stamsund, hvor vi måtte gå av for å bytte til sørgående hurtigrute MS Finnmarken. Mens vi ventet gikk vi til Skjærbrygga. Her ble vi servert et herlig måltid med hvalgryte, ris og salat. Dette smakte kjempegodt, takk for maten!

Skjærbrygga

Etterpå gikk vi til Galleri 2 som drives av Vebjørg Hagene Thoe, Scott Thoe og Pappegøyen Laura. Galleriet ligger bare 100 meter fra hurtigrutekaia i Stamsund, og her kan man oppleve kunst utenom det vanlige i atmosfæren av det gamle vaskeriet. Du kan se modeller av Scotts fredsbruprosjekt «Tanks for Peace» og Europas største veggmaleri på Ballstad slipp.

Scott Thoe

Utstillingen viser også hans malerier og reproduksjoner. I de øvrige salene vises tekstilkunsten til Vebjørg.
Laura (pappegøyen) satt på fingeren til Siri gjennom hele galleriet, og ble beundret av alle.

Siri og papegøyen

Så kom MS Finnmarken til kai og det var på tide og forlate galleriet. En stor takk for flott mottagelse og billedvisning.

Vel ombord på dekk 7 fikk vi anledning til og ta en kaffekopp, og det var godt etter en god middag.

Så kom strikketøyet frem igjen og Bodø Husflidslag hadde loddsalg på gevinster fra Du Store Alpakka, Husfliden, Husflidslaget og andre som ville gi noe. Det ble mange gevinster og mye loddsalg.
Noen gikk i «KJÆRRINGKOKER’N» (les badestampen på dekk) med nogo attåt, mens andre bare slappet av og koste seg.

Da MS Finnmarken ankom Bodø kl 01.45 var det godt og vite at man snart skulle finne senga si.

Jeg tror at alle hadde en flott tur over Vestfjorden med stille hav, sol og ingen vind.

Jeg sier tusen takk til Hurtigruten, Skjærbrygga og Galleri 2 for at dere tok så godt vare på oss !

Unni på dekk

Alt vi hadde med oss ble anbrakt i butikken igjen og vi reiste hvert til vårt.

Søndag bar det sørover igjen for meg også, med følelsen av at min strikkecafétur nr. 2 med Husfliden Bodø og Hurtigruten ble vellykket.

Tusen takk for meg og lykke til med alle strikkeprosjektene som dere sikkert ble inspirert til underveis.

Hilsen

Unni Førde Grinaker

Paris, oui, oui!

EiffeltårnetHer i Oslo er det så helt avgjort blitt skikkelig høst, men det legger ikke en demper på humøret vårt. Nei, snarere tvert i mot. I morgen tar Kari og jeg turen til Paris, og med oss i kofferten har vi med oss alle designene til neste sommerkatalog. Vi skal nemlig ha fotoshoot i denne vakre byen, og gleder oss veldig. Har vi nettilgang mens vi er der, kan det hende vi legger ut en post og noen bilder allerede i løpet av turen.

Som vanlig skal vi også løpe byen rundt på jakt etter de heteste, nye trendene, og la oss inspirere. For når vi kommer hjem er det rett igang med å designe neste høst og vinters strikkeoppskrifter. Er det noe dere savner oppskrifter på? Kom gjerne med tips til oss, det er jo dere vi designer for.

Lille Hals’ Store Eventyr Del II

Mor hadde en plan og her er det én ting som gjelder: Bar-strikking. Temple Bar i Dublin er viden kjent for fest og moro og nå også for varme halser i alpakka. I kveld er det fullt kaos igjen. Jeg tror vi snart skal dra videre. Følg med.

Lille Hals’ Store Eventyr Del I

I dag er jeg litt nervøs. Mor løper rundt og stresser. Hun har satt frem denne sekken og plassert meg oppå og jeg vet ikke helt hva som skjer. Følg med…

Machu Picchu og streik

I går opplevde vi det som for meg har vært et av turens høydepunkt. Machu Picchu. Inkaenes hemmelige by. Byen ligger et par timers reise fra Urumbamba på grensen til jungelen. Det er ekstremt grønt og landskapet er majestetisk.

Robert og Per på toget fra Ollantaytamba til Aguas Calientes en tidlig morgen

Robert og Per på toget fra Ollantaytamba til Aguas Calientes en tidlig morgen

Vi sto opp tidlig, tidlig (klokken 4.00) for å komme oss avgårde. Machu Picchu har utrolig mange besøkende, og det er begrenset hvor mange som får komme inn hver dag, for å hindre slitasje på stedet. I tillegg er det begrenset med plasser på toget som tar deg inn og ut av nærmeste by, så skal du til Peru er det lurt å bestille togbilletter og inngangsbilletter i god tid.

Regnskyene fant det heldigvis for godt å lette når vi kom opp til Machu Picchu.

Regnskyene fant det heldigvis for godt å lette når vi kom opp til Machu Picchu.

Uansett, etter en tidlig morgen og mye bølling på toget (av undertegnede og flere med henne) kom vi frem rundt åtte om morgenen. Machu Picchu ble oppdaget av en professor fra Yale i 1911 og ble aldri funnet av spanjolene da de invaderte landet. Byen var bebodd hovedsakelig av de øvre klassene i samfunnet. Vi hadde håpet på å se en condor mens vi var der, men de er et sjeldent syn.

I og rundt byen er det masse flott planter, blant annet disse orkideene.

I og rundt byen er det masse flott planter, blant annet disse orkideene.

I dag har vi vært oppholdt av streik. Bøndene i Peru streiker fordi de er redde for at rettighetene til vannet skal privatiseres. Det har vi full forståelse for og har tatt en rolig tur rundt i byen i påvente av at streiken blir avblåst. Det ser ut til at vi skal komme oss ut av Urubamba og til Cuzco i løpet av ettermiddagen. Det blir trist å forlate Jim og hans fantastiske familie, men det blir spennende å ta fatt på siste del av turen.

Det typiske turistbildet fra Machu Picchu.

Det typiske turistbildet fra Machu Picchu.

En hellig dal

De siste dagene har vi tilbragt i Urubamba-dalen. Dette kalte inkaene for sin hellige dal, og etter å ha vært på over 4000 meter, hvor nesten ingenting vokser, så skjønner jeg hvorfor. Her nede (vi er fortsatt på godt over 2000 meter) er temperaturen ganske stabil, det er fuktigere og frodigere og nedover hele dalen hadde inkaene bygget terrasser for å dyrke grønnsaker.

Terrassene i Pisac

Terrassene i Pisac

Før vi dro bestemte vi oss for å bli bedre kjent med inka-kulturen. Det har vi blant annet gjort ved å lage og delta på en del seremonier som var typiske for inkaene. Seremoniene har vi blitt kjent med blant annet gjennom boka «Inka-innvielsen», en peruansk læremester og en sjaman.

På Ollantaytambo gjorde vi en vindøvelse. Dette er godt bevarte terasser hvor det blant annet er mulig å se de fantastiske vanningssystemene inkaene hadde. Overfor soltempelet på stedet er det en vindtunnel hvor vinden fra tre forskjellige daler møter hverandre. Der blåser det kraftig og inkaene brukte dette stedet til å rense ut gammel energi fra auraen sin (de kaller auranen for boblen eller egget), og fra halschakraet. Det er en kraftfull opplevelse å stå ytterst på kanten på de gamle ruinene og kjenne vinden røske i kroppen.

De gamle inkamurene er nøyaktig skåret ut for at de skal være stabile for eksempel under jordskjelv.

De gamle inkamurene er nøyaktig skåret ut for at de skal være stabile for eksempel under jordskjelv.

Neste dag reiste vi til Pisac. Her er det også terrasser, men disse er langt større en de du finner i Ollantaytambo. Her er det også flere templer, men denne dagen skulle vi ikke til et av dem. Vi fikk tak i en guide som først ledet oss til toppen av fjellet som ligger over terrassene. Det betød en til tider strabasiøs klatretur i den vakre naturen. På toppen gjorde vi en solseremoni. Alle satt i ring og tok inn solenergien. Noe av det magiske med opplevelsen var at det regnet den dagen, men da vi satt der oppe blåste skyene unna og vi fikk vakkert solskinn. (Jeg ble solbrent på de få minuttene vi satt der). Ikke bare det, men det var massevis av fugler og sommerfugler som samlet seg rundt oss.

Når vi var ferdig gikk vi nedover på den andre siden av fjellet. Der fant vi en liten hule hvor vi gjorde en moder-jord-seremoni.

Inger-Margrethe, Linda og Robert i en naturlig tunnel på vei ned fra solseremonien i Pisac.

Inger-Margrethe, Linda og Robert i en naturlig tunnel på vei ned fra solseremonien i Pisac.

Pisac skal visstnok ha et av de beste markedene i denne delen av Peru, det fikk vi dessverre ikke mulighet til å finne ut av. Da vi kom ned i byen holdt de nemlig på å pakke ned fordi det var langfredag. Peru er et katolsk land og det er prosesjoner i de fleste byene. Derfor dro vi inn til Urubamba by om kvelden for å ta en kikk. På gatene hadde de laget vakre «gatemalerier» med farget sagmugg. Det var utrolig hvor mye fint de hadde laget i løpet av noen få timer. Da prosesjonen kom tråkket det over bildene for å markere livets forgjengelighet. Her er et bilde av Jesus før og etter.

Jesus før

Jesus før

Jesus etter

Jesus etter

Påskeaften reiste vi og besøkte Cinchero. I denne landsbyen har de holdt de gamle vevetradisjonene i live helt fra gammelt av, og barna kommer inn til verkstedet hver lørdag for å lære de gamle mønstrene. Vi får vite at det tar minst 6 måneder å veve et sengeteppe. Det må man ha respekt for.

En av de unge jentene som lærer de gamle vevmønstrene.

En av de unge jentene som lærer de gamle vevmønstrene.

Et vevd sengeteppe fra Cinchero

Et vevd sengeteppe fra Cinchero

Senere reiser vi til Las Salinas. Da inkaene kom hit oppdaget de en elv hvor det lå salt langs breddene. De fulgte elven til utspringet, en liten hule i fjellet, og fant ut at de skulle utnytte gaven Mord Jord hadde gitt dem. Derfor bygget de terrasser med mengder av små basseng (omlag 4.000) hvor de samler opp det varme saltvannet. Når vannet tørker ligger det igjen 30 cm med økologisk salt i hvert basseng. (Det smaker veldig godt).

Saltbadene i Las Salinas før de blir fylt.

Saltbadene i Las Salinas før de blir fylt.

Kanalen med saltvann.

Kanalen med saltvann.

Om kvelden tok vi ut forbryterne i oss selv og reiste til Moray sammen med en sjaman. Moray er et gammelt, hellig sted for inkaene. Her er det tre runde «tribuner». Vi snek oss inn etter stengetid, og sammen med sjamanen gjennomførte vi en fullmåneseremoni med ofringer til Moder Jord. Som vanlig regnet det lett da vi dro, men under meditasjonen kom fullmånen frem lyste opp hele dalen. Inkaene ofrer det som de selv setter pris på. I den lille pakken sjamanen lagde lå det cocablader, blomster, kjeks og godteri, lamafett, garn, urter, bønner og frø.

Dagstidsbilde fra en av sirkelterrassene i Moray

Dagstidsbilde fra en av sirkelterrassene i Moray

Her i Urubamba har vi bodd på Quinta Patawasi, et kjempehyggelig Bed & Breakfast drevet av Jim Rogers og hans familie.