Reisebrev 2: Fantastiske nyheter for Mirasol-skolen!

Hvert år reiser Per og Kari til Peru. For å besøke skolen vår, for å kontrollere produksjonen av garn og klær, og for å hente inspirasjon. De vil gjerne dele sine opplevelser med dere, og vi legger ut reisebrev her jevnlig.

Jeg MÅ bare skrive til dere alle som følger med, for vi har fantastiske nyheter! Ja, det går bra med meg i høyden, for første gang, men det er ikke det jeg vil skrive om. Vi har vært i møter i hele dag, og dagens første møte ble begynnelsen på en helt fantastisk dag!

Vi traff Lourdres, vår kontaktperson hos garnprodusenten, for å få en oppdatering på hvordan det går på Mirasol-skolen før vi reiser opp for å besøke barna. Det er alltid en del som må gjennomgås, budsjetter og framdrift, men denne gangen var det noe helt annet hun ville fortelle oss. Vi kunne se at hun var nesten sprekkeferdig av både stolthet og glede!

Så kom nyhetene: Vi har vært så heldig å få en veileder og inspirator fra en privat skole i Arequipa. Jimenza er en flott ung kvinne på 32 år som er rektor på Prescott med ansvar for 1100 barn og 85 lærere. Barna er i alderen 4–14 år og skolen bygger på prinsippene: Åpenhet, mangfold og religionsfrihet. Vi var så heldig å få en omvisning på denne meget spesielle skolen som ble bygget på 70-tallet.

Alle bygningene er 1-etasjes oktanter (åttekanter) og det undervises med åpne dører og et åpent sinn. Det var en fantastisk atmosfære der, samtidig som at skolen er høyt ansett og skriver ut studenter med meget gode resultater. De har alt tenkelig tekninsk materiell, moderne læremetoder og de underviser bl.a. i sport, kunst, drama, kjemi, motorikk, data i tillegg til alle allmennfag. Vi fikk inntrykk av at alle fag var like viktige og at dette tilsammen dannet en helhet.

Denne damen har meldt seg frivillig til å bistå oss i utviklingen og organiseringen av Mirasol-skolen. Hun har besøkt Malkini og skolen vår flere ganger i løpet av de siste tre månedene. Hun har, i samarbeid med lærerene på skolen, satt opp en plan for det kommende skoleåret, både med hensyn til undervisning av elever og videreutdannelse og inspirasjon av lærerene. Alt kostnadsfritt!!! Det er nesten for godt til å være sant. I tillegg har Prescott som skole donert oss brukte skolebøker, datamaskiner, pulter og annet undervisningsmateriell. Dette sparer oss for store utgifter og løfter nivået på skolen vår raskt.

Hun er også visjonæer og vi har sammenfallende tanker om fremtiden og hviken retning vi ønsker å utvikle dette prosjektet. Først og fremst må vi få de daglige rutinene på plass, og hun har gjort en viktig jobb med å organisere lærerenes tidsforbruk. De er først og fremst lærere, men skal også drive et internat og de skal også ha tid for seg selv.

I tillegg skal de utvikle seg både som mennesker og som lærere. En del av dette gjøres ved at hun inviterer lærerene til Prescott-skolen, som gjestelærere jevnlig . Dette har hun laget en plan for gjennom hele det kommende skoleåret. Hun ser også nødvendigheten av å få i gang trinn to av prosjeket så raskt som mulig. Vi trenger virkelig en ungdomsskole. Og etter hvert ville det være fantastik om vi klarte å lage et undervisningsopplegg for moderne alpakkadrift og jordbruk for indianerne på høyslettene, slik at de kan utvikle dette området og at det blir et attraktivt sted å leve.

Både Per og jeg var sterkt berørt av møtet med denne flotte kvinnen, som underveis viste oss et menneske med sterk integritet, stor åpenhet og en enorm tilstedeværelse i møte både med oss, elver og lærere som vi møtte underveis. Vi kan ingenting om å drive en skole, men vi føler et her har vi fått tilsendt en gave og en kjemperessurs som vi kan ha stor glede og nytte av i fremtiden. Det er nesten for godt til å være sant, men er det noe vi har lært underveis i dette prosjektet så er det å stole på at ting faller på plass så lenge vi følger det vi føler er riktig og at vi ikke lar oss styre av penger eller frykt.

Takk til dere alle sammen som er en viktig del av dette eventyret.

Reisebrev 2

I dag har jeg fått et nytt reisebrev fra Per og Kari. De har nå kommet til Arequipa:

«Vi har vært i Arequipa, den hvite byen, i noen dager. Det er her fabrikken ligger, og det er her de maler det håndmalte garnet vårt. Noe vi selvsagt måtte se. Noe annet Arequipa kan by på er et fantastisk kloster, The Monestary Santa Catalina, som ligger som en liten stille by inne i den gamle delen av Arequipa. Skal du til Peru er dette noe du absolutt bør sette på listen over ting du bør se. Ta med kamera, stedet er en drøm for fotografering.

Santa Catalina-klosteret

Santa Catalina-klosteret

Men det viktigste for oss her er jo å tenke framover og å treffe våre gode venner på fabrikken. Etter de første diskusjonene om verdensøkoknomi skjønte vi fort at de er rammet av finanskrisen her også. USA er den støste kjøperen av alpakka og det er klart det merkes når hele Amerika er satt på vent. I tillegg selges all alpakka i US dollar og når dollaren har steget med 30 – 40% blir alpakka veldig dyrt for mange land, inklusive oss i Norge. Det er merkelige tider, hvor det har skjedd mer på 3 måneder enn det har gjordt på mange år. Vi håper det stabiliserer seg.

Det ble mye snakk som ikke var så oppløftende, så vi tok en tur til de som håndmaler garnet vårt. De var i gang med et ”artig” prosjekt. De strikket 100 gr paneler av sokkegarn som ble malt i forskjellige farger, de dere ser på bildene er en skikkelig Bob Merley variant. Deretter steames de, vaskes og tørkes ute på en klessnor, før de pakkes sammen med en sokkeoppskrift. Den som strikker henger panelet rundt halsen og strikker et par sokker som da får et mønster som ikke kan oppnåes ved vanlig farging. Morsomt, men veldig dyrt!

Her males det paneler med sokkegarn i spesielle mønstre.

Her males det paneler med sokkegarn i spesielle mønstre.

Neste dag var vi innom Mundo Alpaca, fabrikkens showrom, hvor man kan se alpakkaer, llama og blandinger av disse. Vi fikk mate dem, og til gjengjeld fikk Per flere kyss, mens jeg ble kløpet i armen av en ivrig, sulten suri-dame! Det er morsomt å komme så tett innpå disse dyrene som er så vakre og har sitt personlige uttrykk.

Llamaen er større en alpakkaen og har veldig lite pels i ansiktet.

Llamaen er større en alpakkaen og har veldig lite pels i ansiktet.

Suri-alpakkaen har det lengste og mykeste fiberet av alle alpakkaene. Per har visst veldig lyst til å gi den et kyss, men alpakkaen er litt mer skeptisk

Suri-alpakkaen har det lengste og mykeste fiberet av alle alpakkaene. Per har visst veldig lyst til å gi den et kyss, men alpakkaen er litt mer skeptisk

I morgen går turen til Mallkini hvor vi skal se MIRASOL-skolen full av unger for første gang! Vi gleder oss!!!!»

Det gjør vi også og ser frem til å få se fine bilder og høre siste nytt. God tur videre!