Reisebrev 2: Fantastiske nyheter for Mirasol-skolen!

Hvert år reiser Per og Kari til Peru. For å besøke skolen vår, for å kontrollere produksjonen av garn og klær, og for å hente inspirasjon. De vil gjerne dele sine opplevelser med dere, og vi legger ut reisebrev her jevnlig.

Jeg MÅ bare skrive til dere alle som følger med, for vi har fantastiske nyheter! Ja, det går bra med meg i høyden, for første gang, men det er ikke det jeg vil skrive om. Vi har vært i møter i hele dag, og dagens første møte ble begynnelsen på en helt fantastisk dag!

Vi traff Lourdres, vår kontaktperson hos garnprodusenten, for å få en oppdatering på hvordan det går på Mirasol-skolen før vi reiser opp for å besøke barna. Det er alltid en del som må gjennomgås, budsjetter og framdrift, men denne gangen var det noe helt annet hun ville fortelle oss. Vi kunne se at hun var nesten sprekkeferdig av både stolthet og glede!

Så kom nyhetene: Vi har vært så heldig å få en veileder og inspirator fra en privat skole i Arequipa. Jimenza er en flott ung kvinne på 32 år som er rektor på Prescott med ansvar for 1100 barn og 85 lærere. Barna er i alderen 4–14 år og skolen bygger på prinsippene: Åpenhet, mangfold og religionsfrihet. Vi var så heldig å få en omvisning på denne meget spesielle skolen som ble bygget på 70-tallet.

Alle bygningene er 1-etasjes oktanter (åttekanter) og det undervises med åpne dører og et åpent sinn. Det var en fantastisk atmosfære der, samtidig som at skolen er høyt ansett og skriver ut studenter med meget gode resultater. De har alt tenkelig tekninsk materiell, moderne læremetoder og de underviser bl.a. i sport, kunst, drama, kjemi, motorikk, data i tillegg til alle allmennfag. Vi fikk inntrykk av at alle fag var like viktige og at dette tilsammen dannet en helhet.

Denne damen har meldt seg frivillig til å bistå oss i utviklingen og organiseringen av Mirasol-skolen. Hun har besøkt Malkini og skolen vår flere ganger i løpet av de siste tre månedene. Hun har, i samarbeid med lærerene på skolen, satt opp en plan for det kommende skoleåret, både med hensyn til undervisning av elever og videreutdannelse og inspirasjon av lærerene. Alt kostnadsfritt!!! Det er nesten for godt til å være sant. I tillegg har Prescott som skole donert oss brukte skolebøker, datamaskiner, pulter og annet undervisningsmateriell. Dette sparer oss for store utgifter og løfter nivået på skolen vår raskt.

Hun er også visjonæer og vi har sammenfallende tanker om fremtiden og hviken retning vi ønsker å utvikle dette prosjektet. Først og fremst må vi få de daglige rutinene på plass, og hun har gjort en viktig jobb med å organisere lærerenes tidsforbruk. De er først og fremst lærere, men skal også drive et internat og de skal også ha tid for seg selv.

I tillegg skal de utvikle seg både som mennesker og som lærere. En del av dette gjøres ved at hun inviterer lærerene til Prescott-skolen, som gjestelærere jevnlig . Dette har hun laget en plan for gjennom hele det kommende skoleåret. Hun ser også nødvendigheten av å få i gang trinn to av prosjeket så raskt som mulig. Vi trenger virkelig en ungdomsskole. Og etter hvert ville det være fantastik om vi klarte å lage et undervisningsopplegg for moderne alpakkadrift og jordbruk for indianerne på høyslettene, slik at de kan utvikle dette området og at det blir et attraktivt sted å leve.

Både Per og jeg var sterkt berørt av møtet med denne flotte kvinnen, som underveis viste oss et menneske med sterk integritet, stor åpenhet og en enorm tilstedeværelse i møte både med oss, elver og lærere som vi møtte underveis. Vi kan ingenting om å drive en skole, men vi føler et her har vi fått tilsendt en gave og en kjemperessurs som vi kan ha stor glede og nytte av i fremtiden. Det er nesten for godt til å være sant, men er det noe vi har lært underveis i dette prosjektet så er det å stole på at ting faller på plass så lenge vi følger det vi føler er riktig og at vi ikke lar oss styre av penger eller frykt.

Takk til dere alle sammen som er en viktig del av dette eventyret.

Advertisements

Reisebrev 1: Varme Lima, og første smak av høyden

Hvert år reiser Per og Kari til Peru. For å besøke skolen vår, for å kontrollere produksjonen av garn og klær, og for å hente inspirasjon. De vil gjerne dele sine opplevelser med dere, og vi legger ut reisebrev her jevnlig.

Underlig å tenke på, men dette er altså vår 7. tur til Peru. Det er kanskje ikke så merkelig at lukten av Lima virker like kjent som lukten av huset hjemme. Dette har blitt vårt hjem nummer to.

Vi bor, som vanlig, hos Marcia, som eier fabrikken hvor The Alpaca Experience-kolleksjonen blir strikket. Hun bor i et høyhus med utsikt over havet og Miraflores, området vi bor i, og det er ikke rart at vi sender noen tanker til innbyggerne på Chiles kyst som nettopp er blitt rammet av Tsunamien. Det kunne like godt ha skjedd her. Bølgene slår innover stranden bare noen få meter unna. Men denne delen av Lima ligger på en høyde som forhåpentlig ville ha tatt den værste støyten hvis bølgene skulle ramme. Myndighetene forbereder seg på at det kanskje er Perus tur neste gang. Så det er ikke fritt for at det ligger litt frykt i luften.

Men vi kan ikke la dette legge en demper på dagen i dag, det har vært strålende vær, med solskinn og 30 grader. Litt av et sjokk for en kropp som har vært vant til -20 de siste par månedene. Det er deilig å kjenne varmen, men sola er livsfarlig for en blek hud, som de siste dagene har antatt en mistenkelig nyanse av sterk rosa. Helgen ble tilbragt på en fantastisk strand, La Honda, sør for Lima. Vi ble invitert med til Marcias ”lille hus” på stranden. Vi så for oss en liten hytte på en 30-40 m2 i norsk standard, men her fikk vi se hvordan fiffen i Peru har det. Huset var det minste på stranden, det hadde hun rett i, men det var et tre etasjers hus med minst 20 små rom, 4 bad, og flere flotte terasser med havutsikt. Her var det plass til 3 generasjoner + gjester uten problemer. I tillegg til 3 hushjelper som passet på at vi hadde alt vi trengte til en hver tid. Deilig for et par dager, men jeg tror ikke jeg hadde klart å la meg varte opp hver dag hele året.

I dag har vi vært på en bitteliten fabrikk, for å få laget noen nye prøver til et nytt prosjekt vi holder på med. Fabrikken var vel ca. 50 m2 hvor det både ble strikket og laget garn. Det er fascinerende å se hvor lite utstyr de trenger for å klare å lage fine produkter. Da blir ikke lista så høy for å kunne komme i gang med sitt eget firma hvis man har pågangsmot og litt kapital. Det er moro å kunne bidra med noe til slike småprodusenter hvis de klarer å lage de produktene vi ønsker med den kvaliteten vi må ha for at de skal kunne selges i Norge. I tillegg har vi satt igang prøvestrikking av kolleskonen som skal ut i butikkene våren 2011. Det er alltid like spennende å se om vi får plaggene slik som vi ønsker dem og om vi treffer med fargene vi velger for kolleksjonen.

I morgen går turen videre til Arequipa.

Oppdatering:
Nå er vi framme i Arequipa, vi bor som vanlig på ”bestemors hus”, et billig, men veldig hyggelig hotell med blomstede hage og hengekøyer. Det er snart leggetid, så nå sluttter vi her.

Nærkontakt

Natt til i går var det jordskjelv her i Arequipa. Noen sier det målte 4,8 på Richters skala. Det var ingen fare, og skjelvet varte ikke lenge, men det var nok til å sette en liten støkk i undertegnede. Desto morsommere ble det jo dagen derpå (1. april…), da Kari og Per (og deres medsammensvorne) fant ut at de skulle utnytte hendelsen til sin fulle potensiale. Alle som kom dinglende inn til frokost etter dem fikk nemlig beskjed om at det var fare for utbrudd på Misti (en vulkan som ligger like utenfor byen) og at alle turister skulle evakueres. Jeg må innrømme at jeg var i tvil et lite øyeblikk, men det var ikke jeg som gikk fem på. 😉

Ellers har de aller fleste nå vært igjennom sin runde med magesjau, noen har ligget til sengs en hel dag, andre har i det minste holdt seg stående. Det hører vel med når magen skal møte en ny kultur og nye bakterier.

En nesten helt ny alpakka på Mundo Alpaca

En nesten helt ny alpakka på Mundo Alpaca

Dagens tema har vært Alpakka, på alle mulige måter. Før lunsj startet vi med å besøke Mundo Alpaca. Kommer du noen gang til Arequipa er det vel vært et besøk. Dette er et opplevelsessenter tilegnet alpakkaen. Når vi var på besøk hadde de både alpakka, lama og guanaco på tunet. Visste du at det finnes 8 fibre i verden som er regnet for å være «edle»? Av dem er halvparten fra dyrene i lama-familien. Alpakka, lama, guanako og den sjeldne vicunjaen er alle regnet for å ha blant verdens beste fiber.

Alpakka kommer i et stort utvalg naturlige farger

Alpakka kommer i et stort utvalg naturlige farger

Til lunsj var det også alpakka på menyen. Alpakka har veldig magert og mørt kjøtt, og ettersom de lever så fritt er det mye smak i kjøttet. Alpakka blir aldri slaktet for skinnet eller kjøttet, til det er håret altfor verdifullt. Men en alpakkaflokk består naturlig av en mann og ti hunner. Hannene som faller utenfor blir derfor enten solgt eller slaktet og peruanerne bruker hele alpakkaen når de først slakter den. Både skinnet, skjøttet og beina.

Håndsortering av farger og kvaliteter

Håndsortering av farger og kvaliteter

Men vi hadde enda ikke fått nok av disse fantastiske dyrene. Etter lunsj dro vi derfor på fabrikkbesøk for å se på produksjonen av garnet. Alpakkafiberet kan bare sorteres for hånd, og alle de naturlige fargene og finhetsgradene av fiberet blir sortert ved hjelp av fingerfølelsen til omlag 200 damer. Dette er kunnskap som ofte går i arv fra mor til datter, og ikke noe som kan læres så lett. I tillegg er det en lang prosess for å få hårene fra alpakkaen og til ferdige nøster. Jeg har i hvert fall fått en enorm respekt for alt arbeidet som kreves for at jeg skal kunne holde et nøste alpakkagarn mellom hendene.

Kardet garn i tønner, klart til å spinnes.

Kardet garn i tønner, klart til å spinnes.

I morgen reiser vi lenger opp i fjellene. Først til Titicacasjøen, og så opp til skolen for den offisielle åpningen. Dere kommer ikke til å høre fra oss igjen på nesten en uke, siden det ikke er internettdekning dit vi skal, men jeg lover å fortelle om alt så snart vi er tilkoblet igjen.

Sjøsprøyt og høydesyke

Utsikt mot Lima fra Barranco

Utsikt mot Lima fra Barranco

Det har gått to dager siden forrige oppdatering, og for resiefølget vårt har det skjedd mye. Vi avsluttet besøket vårt i Lima med en tur til strikkefabrikken. Der har vi startet produksjonen av prototyper for neste vårs kolleksjon. Før vi reiste til flyplassen for å komme opp i høyden tok vi turen ut til Barranco og spiste fantastisk kreolsk mat. Deretter gikk vi ned til stranden, der både små og store badeløver fikk duppet seg i Stillehavet. Både hår og undertøy til alle som var uti var fullt av sand da vi kom oss tilbake til bussen.

Far og barn Børmarken bader

Far og barn Børmarken bader

Vel ute på flyplassen skulle vi nesten ikke få med oss alle. Flyselskapet hadde «slettet» en av billettene, og ville ha oss til å kjøpe nye billetter. Per og Christian fikk beskjed om å vente på neste fly, men etter mye diskusjon og en heftig løpetur gjennom Lima flyplass, kom de seg likevel med på det samme flyet som resten av oss.

Utsikt mot Lima fra flyplassen

Utsikt mot Lima fra flyplassen

Vel oppe i høyden ble vi kjørt til et vakkert hotell: La Casa Mi Abuela – Min Bestemors Hage. Navnet har den pågrunn av det flotte hageanlegget, med blomster, fugler, fontener og badebasseng. Her har vi riktig kost oss siden vi kom. Høydesyken har vi sluppet foreløpig, noen har det til og med langt bedre her oppe i høyden enn nede i lavlandet. Jeg for min del må innrømme at det er litt tungt å puste, selv om det blir stadig bedre.

Maren hadde ikke fått nok av vann og hev seg uti bassenget så snart vi kom oss på hotellet

Maren hadde ikke fått nok av vann og hev seg uti bassenget så snart vi kom oss på hotellet

En av de mange vakre blomstene i bestemors hage.

En av de mange vakre blomstene i bestemors hage.

Arequipa er en ganske stor by med ca. 1,2 millioner innbyggere. Andre millionbyer vi kjenner er Stockholm og København, men du må fort kaste forventningene dine når du kommer til denne byen. Den føles som en pitteliten landsby. Husene er lave. Sentrum lite og oversiktlig, og menneskene smilende og vennlige. Jeg tror Arequipas største severdighet er klosteret: La Santa Catalina. Det er en by i byen, med vakre bygninger, små plasser, massevis av blomster og fantastiske farger. Vi tok oss en tur i går kveld, når gatene var opplyst av fakler. Det var utrolig flott å få oppleve. Klosteret er i drift fortsatt i dag, selv om det er lang færre nonner her nå enn tidligere.

Kveldsvandring i Santa Catalina-klosteret

Kveldsvandring i Santa Catalina-klosteret

I morgen skal vi besøke spinneriet og garnfabrikken, så reiser vi til Titicacasjøen og Mallkini. Alltid noe å se frem til!

Reisebrev 2

I dag har jeg fått et nytt reisebrev fra Per og Kari. De har nå kommet til Arequipa:

«Vi har vært i Arequipa, den hvite byen, i noen dager. Det er her fabrikken ligger, og det er her de maler det håndmalte garnet vårt. Noe vi selvsagt måtte se. Noe annet Arequipa kan by på er et fantastisk kloster, The Monestary Santa Catalina, som ligger som en liten stille by inne i den gamle delen av Arequipa. Skal du til Peru er dette noe du absolutt bør sette på listen over ting du bør se. Ta med kamera, stedet er en drøm for fotografering.

Santa Catalina-klosteret

Santa Catalina-klosteret

Men det viktigste for oss her er jo å tenke framover og å treffe våre gode venner på fabrikken. Etter de første diskusjonene om verdensøkoknomi skjønte vi fort at de er rammet av finanskrisen her også. USA er den støste kjøperen av alpakka og det er klart det merkes når hele Amerika er satt på vent. I tillegg selges all alpakka i US dollar og når dollaren har steget med 30 – 40% blir alpakka veldig dyrt for mange land, inklusive oss i Norge. Det er merkelige tider, hvor det har skjedd mer på 3 måneder enn det har gjordt på mange år. Vi håper det stabiliserer seg.

Det ble mye snakk som ikke var så oppløftende, så vi tok en tur til de som håndmaler garnet vårt. De var i gang med et ”artig” prosjekt. De strikket 100 gr paneler av sokkegarn som ble malt i forskjellige farger, de dere ser på bildene er en skikkelig Bob Merley variant. Deretter steames de, vaskes og tørkes ute på en klessnor, før de pakkes sammen med en sokkeoppskrift. Den som strikker henger panelet rundt halsen og strikker et par sokker som da får et mønster som ikke kan oppnåes ved vanlig farging. Morsomt, men veldig dyrt!

Her males det paneler med sokkegarn i spesielle mønstre.

Her males det paneler med sokkegarn i spesielle mønstre.

Neste dag var vi innom Mundo Alpaca, fabrikkens showrom, hvor man kan se alpakkaer, llama og blandinger av disse. Vi fikk mate dem, og til gjengjeld fikk Per flere kyss, mens jeg ble kløpet i armen av en ivrig, sulten suri-dame! Det er morsomt å komme så tett innpå disse dyrene som er så vakre og har sitt personlige uttrykk.

Llamaen er større en alpakkaen og har veldig lite pels i ansiktet.

Llamaen er større en alpakkaen og har veldig lite pels i ansiktet.

Suri-alpakkaen har det lengste og mykeste fiberet av alle alpakkaene. Per har visst veldig lyst til å gi den et kyss, men alpakkaen er litt mer skeptisk

Suri-alpakkaen har det lengste og mykeste fiberet av alle alpakkaene. Per har visst veldig lyst til å gi den et kyss, men alpakkaen er litt mer skeptisk

I morgen går turen til Mallkini hvor vi skal se MIRASOL-skolen full av unger for første gang! Vi gleder oss!!!!»

Det gjør vi også og ser frem til å få se fine bilder og høre siste nytt. God tur videre!