Skryt til STERK

Det er morsomt å få skryt, og spesielt når det er noe vi har jobbet med lenge. Vårt bruksgarn STERK hadde vi på arbeidsbordet i et par år før vi lanserte det. Vi ville lage et mykt og slitesterkt garn. Et som kunne brukes til sokker, men også til gensere og andre sliteplagg. Vi var veldig fornøyde da vi lanserte det i fjor, og det virker det som om dere også har vært.

Men, vi kan jo ikke skryte uhemmet av oss selv (jeg vet ikke hvor troverdig det hadde vært). Derfor er det fint å se at andre setter pris på garnet. Elisabeths verden har i alle fall skrevet en omtale, hvor hun tar for seg sine erfaringer etter at sønnen har brukt sine STERK-sokker i 4 måneder. Takk for omtalen Elisabeth. Vi er veldig glad for at du er fornøyd.

Eventyrlige banderoler

Har du lest på en av våre garnbanderoler i det siste? Da tenker jeg ikke på fargenummeret og innfarvingen som står på utsiden av banderolen, men det som står på innsiden.

I fjor var vi så heldige at studentene ved reklamestudiet på NKF ville gjøre et prosjekt for oss. De skulle hjelpe oss å skaffe faddere til Mirasolprosjektet, og på to uker kom de opp med en masse ideer.

En av ideene var å fortelle eventyret om Du Store Alpakka på innsiden av banderolene. Vi syntes det var kjempemorsomt, så jeg satte meg ned og skrev et lite eventyr til hver av garnkvalitetene våre. Nå har vi endelig begynt å få de nye nøstene ut i butikker over hele landet, så neste gang du handler garn fra oss kan du ta en titt og se om det står en liten historie der.

De nye nøstene kommer til å dukke opp litt etter litt, så vær tålmodig om du ikke skulle finne noen av dem ennå.

Takk igjen til studentene på reklamestudiet for massevis av inspirasjon. Dere er gode!

Full fart på fotoshoot

Fire flotte jenter i full fart på fotoshootSom dere kanskje har forstått er det full fart i kulissene hos Du Store Alpakka om dagen. Om to uker er den store Gave- og Interiørmessa på Lillestrøm og da skal vi presentere en masse nyheter til strikkebutikker over hele landet.

I går hadde vi med oss en hel gjeng for å ta foto til en av disse nyhetene, et nytt strikkehefte med oppskrifter på bruksplagg. Kjempefine skolegensere, sokker, votter, luer og skigensere. Mesteparten er designet i det nye bruksgarnet vårt: STERK. Dette er et blandingsgarn med 40 % alpakka, 40 % merinoull og 20 % ull. Det er rett og slett fantastisk å strikke med.

Uansett. I går var vi altså ti stykker på fotoshoot på Hadeland Folkemuseum (vel verdt et besøk). Barn, ungdom og voksne i skjønn forening. Det nye heftet har maaange design, og det er ikke bare, bare å holde tunga rett i munnen når så mange plagg og så mange mennesker skal koordineres.

På bildet over sere dere Nora, Maren, Rikke og Johanna i hvert sitt design fra det nye heftet som skal hete (trommevirvel): Strikk og bruk. Begynn å gled dere!

Nye muligheter

Hvor skal jeg begynne? Med den tynne luften, de vide slettene, høye fjellene, de lange avstandene? Menneskene?

Vi er tilbake i «lavlandet» (så vidt under 3.000 meter) etter å ha besøkt skolen vår på Mallkini. I fem dager har vi fått være med barn og voksne. Se dem, le med dem, leke med dem og gråte med dem. Jeg har fulgt skolen i to år, fra avstand. Jeg har sett bildene hørt historiene og trodd at jeg har forstått. Men inntrykket disse menneskene og dette landskapet har gjort på meg kunne jeg aldri ha forestilt meg.

Vi kommer opp sent lørdag kveld etter å ha stått opp fire om morgenen og kjørt oppover gjennom fjellene i mange timer. Arequipa var bare barnemat i forhold. Her oppe er vi på 4.300 meter. Det føles som om luften er tappet for oksygen og bare det å gå opp fire trappetrinn er nok til å gjøre meg andpusten. Søndag kryper vi derfor nedover bakken mot skolen i sakte fart. Barna som bor lengst unna kommer nemlig til skolen allerede søndag og vi tenkte å få møtt noen av dem allerede. Inne på skolegården virker det helt tyst, men i det vi kommer inn gjennom porten ser vi nesten alle skolens elever i rekke og rad. Nye skoleuniformer. Alvorsminer.

Oppstilt

Vi blir vist rundt. Klemt på. Avkrevd fotosessions. Det er utrolig hvor stort behov for nærhet disse barna har. Hvor trygge de er på oss fremmede. Dagen etter er det offisiell åpning av skolen. Rørende taler. Fantastiske danseoppvisninger. Foreldrene til barna har laget et festmåltid: Pacha manca. Poteter og marinert kjøtt bakt på varme stener.

Pacha manca

Senere på kvelden tar vi med oss prosjektor og DVD-spiller og lager kino for de små. Det blir Pippi Langstrømpe på en av langveggene i kantina. Selv om de ikke forstår hva som blir sagt sitter de som fjetret og ler høylytt av ramlende politimenn og sterke jenter. Når filmen er over vil alle frem og kjenne på veggen der filmen spilles.

photophoto

Siste kvelden før vi drar er det lysfest. Først skal det danses, så tennes det lykter rundt hele skolen. Etter hvert som fargene og lysene begynner å spre seg kommer barna frem med fantastiske figurer laget av farget papir som de har laget sammen med foreldrene sine for denne festen. Vi går i lysprakende prosesjon opp mot hovedgården der vi bor. Det er fantastisk. Dette er den beste måten å bli takket på noen av oss har opplevd. Både foreldre og barn er stolte og det er så godt å få være en del av det.

Fakler

lysfly

Men dette er solsiden. Når vi blir tatt med på en kjøretur oppover i fjellene skjønner vi at livet her oppe ikke bare er lek og latter. Avstandene her oppe er enorme. Den nærmeste gården ligger et par timers gange fra skolen. Og det er minst et par timer mellom hver av gårdene. Vi er her like etter regntiden, og området er ganske frodig, likevel oppleves det som gult, goldt. De blomstene som klarer å karre seg opp av jorden i den tynne luften har nesten ingen stilk og ligger tett oppå jorda.

landskap

Det er så mye mer å si, men jeg slutter her. Helt til sist vil jeg si takk. Tusen takk til dem som hver dag tar med alpakkaene opp i fjellet for å gjete dem. Tusen takk for at dere gir oss muligheten til å jobbe med det vi gjør. Tusen takk for gleden deres og for å vise oss et liv så annerledes fra vårt. Tusen takk. Nå håper jeg vi kan skaffe nok faddere til å gi noe tilbake. Vi trenger 300 faste givere for å sikre driften av skolen. Vi trenger 300 faddere for å gi disse menneskene nye muligheter og reelle valg.

Noen etterlyste bilder av mennesker de kjenner. Jeg lover at dere skal få se masse bilder når vi er tilbake, men i mellomtiden får dere nøye dere med dette bildet av bursdags-robert. Robert hadde bursdag den første dagen vår på Mallkini og på skolen hadde de laget en liten fest til ære for ham.

Noen etterlyste bilder av mennesker de kjenner. Jeg lover at dere skal få se masse bilder når vi er tilbake, men i mellomtiden får dere nøye dere med dette bildet av bursdags-robert. Robert hadde bursdag den første dagen vår på Mallkini og på skolen hadde de laget en liten fest til ære for ham.

Nærkontakt

Natt til i går var det jordskjelv her i Arequipa. Noen sier det målte 4,8 på Richters skala. Det var ingen fare, og skjelvet varte ikke lenge, men det var nok til å sette en liten støkk i undertegnede. Desto morsommere ble det jo dagen derpå (1. april…), da Kari og Per (og deres medsammensvorne) fant ut at de skulle utnytte hendelsen til sin fulle potensiale. Alle som kom dinglende inn til frokost etter dem fikk nemlig beskjed om at det var fare for utbrudd på Misti (en vulkan som ligger like utenfor byen) og at alle turister skulle evakueres. Jeg må innrømme at jeg var i tvil et lite øyeblikk, men det var ikke jeg som gikk fem på. 😉

Ellers har de aller fleste nå vært igjennom sin runde med magesjau, noen har ligget til sengs en hel dag, andre har i det minste holdt seg stående. Det hører vel med når magen skal møte en ny kultur og nye bakterier.

En nesten helt ny alpakka på Mundo Alpaca

En nesten helt ny alpakka på Mundo Alpaca

Dagens tema har vært Alpakka, på alle mulige måter. Før lunsj startet vi med å besøke Mundo Alpaca. Kommer du noen gang til Arequipa er det vel vært et besøk. Dette er et opplevelsessenter tilegnet alpakkaen. Når vi var på besøk hadde de både alpakka, lama og guanaco på tunet. Visste du at det finnes 8 fibre i verden som er regnet for å være «edle»? Av dem er halvparten fra dyrene i lama-familien. Alpakka, lama, guanako og den sjeldne vicunjaen er alle regnet for å ha blant verdens beste fiber.

Alpakka kommer i et stort utvalg naturlige farger

Alpakka kommer i et stort utvalg naturlige farger

Til lunsj var det også alpakka på menyen. Alpakka har veldig magert og mørt kjøtt, og ettersom de lever så fritt er det mye smak i kjøttet. Alpakka blir aldri slaktet for skinnet eller kjøttet, til det er håret altfor verdifullt. Men en alpakkaflokk består naturlig av en mann og ti hunner. Hannene som faller utenfor blir derfor enten solgt eller slaktet og peruanerne bruker hele alpakkaen når de først slakter den. Både skinnet, skjøttet og beina.

Håndsortering av farger og kvaliteter

Håndsortering av farger og kvaliteter

Men vi hadde enda ikke fått nok av disse fantastiske dyrene. Etter lunsj dro vi derfor på fabrikkbesøk for å se på produksjonen av garnet. Alpakkafiberet kan bare sorteres for hånd, og alle de naturlige fargene og finhetsgradene av fiberet blir sortert ved hjelp av fingerfølelsen til omlag 200 damer. Dette er kunnskap som ofte går i arv fra mor til datter, og ikke noe som kan læres så lett. I tillegg er det en lang prosess for å få hårene fra alpakkaen og til ferdige nøster. Jeg har i hvert fall fått en enorm respekt for alt arbeidet som kreves for at jeg skal kunne holde et nøste alpakkagarn mellom hendene.

Kardet garn i tønner, klart til å spinnes.

Kardet garn i tønner, klart til å spinnes.

I morgen reiser vi lenger opp i fjellene. Først til Titicacasjøen, og så opp til skolen for den offisielle åpningen. Dere kommer ikke til å høre fra oss igjen på nesten en uke, siden det ikke er internettdekning dit vi skal, men jeg lover å fortelle om alt så snart vi er tilkoblet igjen.

Hundedilla

I forrige uke la jeg ut en post om hvordan mange hunder er glade i varmen fra alpakka. Sjefen min, Kari, sendte meg en e-post med bilder av hennes to hunder: Bamse og Gira. Jeg tenkte jeg skulle legge de også ut her.

Våre hunder har alltid vært veldig glade i alpakka, spesielt luksusdyret Gira, som ikke lenger er blandt oss. Her er hennes favorittpute i BabySilk, hun tok nemlig ikke til takke med hva som helst. Oppskriften er fra boka «Strikk en reise til indre ro». Bamse derimot, har mer enn nok pels selv, men han tar seg en lur hver ettermiddag på alpakkafellen som ligger foran peisen.

Gira på puta si

Bamse i snøenTusen takk Kari.

En hund etter alpakka

Det er ikke bare vi tobeinte som setter pris på klær og pledd av alpakka. I går fikk jeg en hyggelig e-post fra en kunde som har strikket en deilig hundegenser til mynden sin. Den heter Bono, og etter at de har vært ute på tur nekter han å ta av seg genseren. Nå har alle Auds venner som også har mynde, gått i gang med gensere til sine hunder, sånn at de skal holde varmen i det barske vinterværet.

Bono i sin hundegenser

En annen hund som virkelig har dilla på alpakka er mammas dvergdachs, Lima. Da jeg var på besøk før jul strikket jeg på et skjerf i Misti, og idet jeg fikk frem strikkepinnene var hun der og nektet å flytte seg.

Lima på et alpakkaskjerf

Og apropos hunder. Min kollega Stella har fått seg en kjempesøt ny valp. Hun heter Echo, er 6 måneder og da hun skulle være med på strikkeklubb i forrige uke slo hun seg ikke til ro før hun fikk seg en egen pute i alpakka. 😉

Echo vår nye butikkhund

Takk for at dere deler historiene deres med oss. Det setter vi virkelig pris på!

Reisebrev 2

I dag har jeg fått et nytt reisebrev fra Per og Kari. De har nå kommet til Arequipa:

«Vi har vært i Arequipa, den hvite byen, i noen dager. Det er her fabrikken ligger, og det er her de maler det håndmalte garnet vårt. Noe vi selvsagt måtte se. Noe annet Arequipa kan by på er et fantastisk kloster, The Monestary Santa Catalina, som ligger som en liten stille by inne i den gamle delen av Arequipa. Skal du til Peru er dette noe du absolutt bør sette på listen over ting du bør se. Ta med kamera, stedet er en drøm for fotografering.

Santa Catalina-klosteret

Santa Catalina-klosteret

Men det viktigste for oss her er jo å tenke framover og å treffe våre gode venner på fabrikken. Etter de første diskusjonene om verdensøkoknomi skjønte vi fort at de er rammet av finanskrisen her også. USA er den støste kjøperen av alpakka og det er klart det merkes når hele Amerika er satt på vent. I tillegg selges all alpakka i US dollar og når dollaren har steget med 30 – 40% blir alpakka veldig dyrt for mange land, inklusive oss i Norge. Det er merkelige tider, hvor det har skjedd mer på 3 måneder enn det har gjordt på mange år. Vi håper det stabiliserer seg.

Det ble mye snakk som ikke var så oppløftende, så vi tok en tur til de som håndmaler garnet vårt. De var i gang med et ”artig” prosjekt. De strikket 100 gr paneler av sokkegarn som ble malt i forskjellige farger, de dere ser på bildene er en skikkelig Bob Merley variant. Deretter steames de, vaskes og tørkes ute på en klessnor, før de pakkes sammen med en sokkeoppskrift. Den som strikker henger panelet rundt halsen og strikker et par sokker som da får et mønster som ikke kan oppnåes ved vanlig farging. Morsomt, men veldig dyrt!

Her males det paneler med sokkegarn i spesielle mønstre.

Her males det paneler med sokkegarn i spesielle mønstre.

Neste dag var vi innom Mundo Alpaca, fabrikkens showrom, hvor man kan se alpakkaer, llama og blandinger av disse. Vi fikk mate dem, og til gjengjeld fikk Per flere kyss, mens jeg ble kløpet i armen av en ivrig, sulten suri-dame! Det er morsomt å komme så tett innpå disse dyrene som er så vakre og har sitt personlige uttrykk.

Llamaen er større en alpakkaen og har veldig lite pels i ansiktet.

Llamaen er større en alpakkaen og har veldig lite pels i ansiktet.

Suri-alpakkaen har det lengste og mykeste fiberet av alle alpakkaene. Per har visst veldig lyst til å gi den et kyss, men alpakkaen er litt mer skeptisk

Suri-alpakkaen har det lengste og mykeste fiberet av alle alpakkaene. Per har visst veldig lyst til å gi den et kyss, men alpakkaen er litt mer skeptisk

I morgen går turen til Mallkini hvor vi skal se MIRASOL-skolen full av unger for første gang! Vi gleder oss!!!!»

Det gjør vi også og ser frem til å få se fine bilder og høre siste nytt. God tur videre!


Kari, Per og Du Store Alpakka på TV

For to dager siden var NRK på besøk på hovedkontoret vårt på Jaren. Resultatet ble en liten snutt på 2 1/2 minutt om firmaet vårt og alpakkagarnet. Ta en titt på NRKs nettsider.

En riktig storsjarmør

Da er vi tilbake fra København. Skal legge ut litt bilder og lenker fra turen senere i dag, men akkurat nå vil jeg bare videreformidle en lenke jeg fikk av min kollega Unni. Det er nordmenn som driver med alpakkadrift også, og bildene som ligger på denne siden er ganske flotte.