Reisebrev 3: Mirasol

Kari og Per har kommet til Mallkini og Mirasolskolen. Vi skal legge ut en lenger rapport på nettsidene så snart de kommer hjem, men her er litt å glede seg over i mellomtiden:

Hei alle sammen og velkommen til Mallkini!!

Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Dette ble noen opplevelsesrike dager, fulle av glede, latter og håp for fremtiden. Vi ankom Mallkini, i bil, sent på ettermiddagen. Hodepinen på grunn av høydesyken ble gradvis sterkere for hver sving og hump i veien. For å unngå en rask oppstigning valgte vi å kjøre, i stedet for å ta fly, men høyden (4300 m) virker likevel inn på en kropp som er vant til å leve i lavlandet.

Barna kom løpende mot oss da vi kom kjørende mot skolen

Barna kom løpende mot oss da vi kom kjørende mot skolen

Rett før vi var fremme ble vi møtt av en jublende ungeflokk, som var på vei hjem fra skolen. Alle sloss om å hilse oss velkommen og å få klemme oss. Dette var noen helt andre unger enn de sjenerte, litt skye barna vi forlot for et år siden. Det var ikke fritt for at det falt noen rørte gledestårer. Allerede nå begynte vi å føle noe av forandringene som har skjedd i området etter at barna har flyttet inn på den nye skolen/herberget.

Vi kjørte de siste meterne opp til farmen og ble her møtt av tre glade hunder som også kjente oss igjen.

Vel fremme var det ikke annet å gjøre en å krype til sengs og håpe på at morgendagen ville se litt lysere ut. Det hjalp litt at vi ble motatt med åpne armer av Moises, og at Per var noenlunde oppegående slik at han fikk høre de site oppdateringene før han også krøp til sengs.

Barna hadde laget velkomst-banner til oss, da vi kom til skolen

Barna hadde laget velkomst-banner til oss, da vi kom til skolen

Neste morgen våknet vi til strålende sol, to mye lettere hoder og nytt mot. Nå ville vi se Mirasol, barna og oppleve dem for første gang i sitt nye hjem. Etter en delig frokost (bitte liten, det er ikke mye man klarer å spise i disse høydene), gikk vi, i lusetempo, veien ned til Mirasol. Der var det helt stille, men Monica (daglig leder og alt-mulig-dame) ventet på utsiden og vi skjønte fort at her var det noe på gang. Etter noen varme klemmer tok hun oss i hendene og leide oss i gjennom porten og inn på plassen foran skolen. Der ventet 38 glade barn med en stor plakat hvor det var skrevet: Velkommen Kari og Per. Skiften var laget av små papirbiter som de minste barna hadde revet i småbiter, mens de store hadde limt dem sammen til ord. Etterpå var det utdeling av klemmer og omvisning. Det er fantastisk å se hva som har skjedd siden sist. Mens vi venter på godkjennelse til at herberget skal kunne bli skole, går barna fortsatt på den gamle skolen, men de har ekstraundervisning og bor her på Mirasol. I helgene går de hjem til sine familier oppe i fjellene, sammen med fedrene når de har vært nede fredag ettermiddag og utført ukens storvask.

Barna er flittige studenter og kunnskapsnivået deres har økt betraktelig på bare ett år

Barna er flittige studenter og kunnskapsnivået deres har økt betraktelig på bare ett år

Når vi satte i gang med Mirsolprosjektet var vi klar over at det ville ta litt tid å komme gjennom det byråkratiske arbeidet med å få godkjent Mirasol som skole. Det viste seg at mange av barna var så og si analfabeter selv ettter 7 års skolegang. Barna er indianere, og snakker derfor quechua, mens det offisielle språket i Peru er spansk. Mange av foreldrene kan ikke snakke spansk i det hele tatt, slik at barna er helt ukjente med spansk når de begynner på skolen. All undervisning foregår på spansk. Lærerne kan ikke snakke quechua og kan derfor heller ikke oversette undervisningen. De fleste barna blir sittende time ut og time inn uten og forstå noe som helst av undervisningen. Mye bortkastet tid og veldig lite motivernede. Derfor har vi lagt stor vekt på å skaffe lærere som er tospråkelige og som kan undervise både på spansk og på quechua. Vi fikk se at dette er arbeid som har båret frukter. Barna snakker nå spansk til daglig på skolen, de har blitt mye flinkere både i språk og i andre fag. De er motiverte og klarer å følge mye bedre med i timene. De har fått en mye større selvtillit, har funnet seg til rette i hus med toalett, dusj og kjøkken. Alt dette er helt nytt og det er mye sosial trening som har vært nødvendig. Ingen av barna har brukt vannklosett før, tannpuss er et ukjent begrep, dusj opplevdes som varmt regn og det å rydde, vaske seg selv og omgivelsene må læres. Det er ikke mye gulvvask som utføres på jordgulv!

Det er mange glade barn på Mirasolskolen

Det er mange glade barn på Mirasolskolen

Men det virker unektelig som om de setter stor pris på det nye livet. Flere av barna legger nå press på foreldrene og ønsker en annen levestantard også i husene oppe i fjellene. De tar med seg tannbørsten hjem i helgene. Jentene nekter å gå på do ute i naturen og flere har nå fått toalett hjemme. De gamle husene, som var laget av stein, bestod av et rom med glugger til vindu og en åpen dør. Man sov, kokte mat, og lagde barn i ett og samme rom. I dag har de begynt å bygge nye hus, laget av adobe, leireblokker som de tørker i sola, og her blir det egne rom til kjøkken og toalett. De legger inn rennende vann og setter inn toalett. Gluggene erstattes med vinduer og husene lukkes med en dør slik at de holder seg varme.Alt dette har skjedd på under ett år. Skolen gir ringvirkninger i hele lokalsamfunnet!!

En stolt mamma sitter utenfor skolen og strikker

En stolt mamma sitter utenfor skolen og strikker

Vi kunne ha skrevet uendelig mye mer, men for å gjøre en lang historie kort så avsluttet vi besøket på Mallkini og Miraso skolen med en heidundrende fest, masse musikk, dans, god mat og mange varme klemmer. Gjennom dansen fikk vi takket hverandre, både store og små, for alt det vi har kunnet skape sammen og for at vi har fått lære hverandre å kjenne. Denne gangen var det vanskelig å reise hjem. Vi håper vi kan komme tilbake og være der over lengre tid. Å kunne bidra i undervisningen, lære språket og kunne snakke sammen på et dypere plan. På en annen side kjennes det godt å vite at alt er godt ivaretatt av dykige lærere, som har evne til å se hvert enkelt barn, fulle av kjærlighet og stolthet til barna og til Mirasolprosjektet.

Mirasol + Sanne = Sant

Mirasol + Sanne = Sant

Takk til alle dere som har vært med å gjordt dette mulig. Ikke minst en stor takk til elever og lærere på Sanne skole som har bidratt både med penger og flotte tegninger og dikt. De ble hengt opp på veggen i spisesalen siste kvelden og studert med stor interesse. Spesielt de elste barna synes det er spennende å se på likheter og forskjeller mellom Norge og Peru.

Det vi har gjordt sammen, er et mye viktigere arbeide enn noen av oss visste når vi laget tegningen av den fremtidige Mirasol skolen i gjesteboken på Mallkini for 4 år siden. Takk igjen, til dere alle!!!!

Her er hilsenen vi skrev i gjesteboka første gang vi besøkte Mallkini, for fire år siden.

Her er hilsenen vi skrev i gjesteboka første gang vi besøkte Mallkini, for fire år siden.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: